Hilde Henriksen Waage

 

Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH),

Universitetet i Oslo (UiO)

 

HIS 2411/HIS 4411 Neighborhood Bully?

Stormaktene og Midt?sten siden 1945

 

Tema 11:

 

Yom Kippur krigen i 1973 og dens konsekvenser:

USA og Camp David forhandlingene ?

 

 

 

Anbefalt litteratur:

Erling Bj?l, Den nye verdensorden, Cappelens Verdenshistorie, bd. 19, 170-188.

Donald Neff, Fallen Pillars. US Policy towards Palestine and Israel since 1945, ss. 117-127, 156-165.

Avi Shlaim, The Iron Wall ? Israel and the Arab World, ss. 352-383

Yezid Sayigh og Avi Shlaim, The Cold War and the Middle East, ss. 124-185.

 

Hovedsp?rsm?l:

• Hvorfor har vi ingen fred i Midt?sten i dag mellom Israel og palestinerne?
• Hvordan kan vi forklare konflikten?
• Hva er de dypereliggende ?rsakene til at konflikten har utviklet seg slik som den har?
• Hvorfor er det viktig ? kunne historie for ? forst? konfliktene i Midt?sten?
• Hvordan er de knyttet sammen? Hvordan har de virket inn p? hverandre?
• Hvordan har stormaktene forholdt seg til regionen?
• Hvordan har det virket inn p? konfliktene?

 

 

F?lger av Seksdagerskrigen

Krigen i 1967: Vendepunkt i forholdet mellom israelerne og palestinerne.

Israel

-         Okkuperte Vestbredden, Sinai, Gaza, Golanh?yden og Gamlebyen i Jerusalem

-         Fikk ansvaret for mer enn 1 million palestinere

Nye 200 000 palestinske flyktninger.

N?ring til en internasjonal flom av fors?k p? ? avslutte konflikten.

 

Sikkerhetsr?dets resolusjon 242: ?Withdrawal of Israeli armed forces from territories?.

Resolusjonens vage formulering bidro til at den ble vedtatt.

Nevner ikke de politiske eller nasjonale rettighetene til palestinerne.

Palestinerne ikke oppfattet som en rettmessig part i saken.

Sto uten anerkjent representant som kunne snakke deres sak i FN og andre fora.

En voksende selvbevissthet blant palestinerne.

Nektet ? bli sett p? kun som flyktninger.

Krav:

-         F? Palestina tilbake

-         Egen palestinsk stat

-         Anerkjennelse for sine tap.

 

Israelske myndigheter: Ville ikke godta at det fantes noe palestinsk folk med legitime rettigheter i et historisk Palestina.

Golda Meir: ??det er ikke noe man kan kalle det palestinske folk. (?) Det er ikke slik at det fantes et palestinsk folk som s? p? seg selv som nettopp det, og s? kom vi og kastet dem ut og tok landet deres?

Argumenterte for at landet historisk tilh?rte det j?diske folket.

 

J?diske nybyggerkolonier bygget for ? sikre kontroll over de okkuperte omr?dene.

Juni 1967: Arbeidsminister Yigal Allon (Arbeiderpartiet): Allon-planen.

Planen skulle sikre strategisk viktige omr?der for Israel: Jordan-dalen, Judea?rkenen og Jerusalem.

Omr?der av Vestbredden ikke omfattet av planen: Mulig jordansk-palestinsk stat.

Planen aldri en formell fredsplan, basis for politikken til Arbeiderpartiet.

 

August 1973: Ny Arbeiderparti-plan for ? styrke eksisterende bosettinger og bygge nye.

Industri skulle bygges, oppkj?p av land og husbygging tillates.

En stor triumf for haukene i Arbeiderpartiet.

Lite samsvar mellom politikken og Israels uttrykte ?nske om fred med sine naboland.

 

Yitzhak Rabin og hans regjering (1974-77): Splittet i synet p? bosettinger.

Rabin: Opptatt av Israels sikkerhet: Hele Jordan-dalen som israelsk sikkerhetssone.
Rabin motstander av bosettinger i sentrale str?k p? Vestbredden og i Gaza.

Mente slike bosettinger var et hinder for fred og et uttrykk for israelsk ekspansjonisme.

Sterk lobbyvirksomhet: Tilhengere av bosettingene.

Blant disse: Shimon Peres og Det religi?se partiet (NRP). ?

 

Palestinsk nasjonalisme

Krigen i 1967: Arabernes tredje milit?re nederlag.

Arabiske regjeringer ydmyket og diskreditert.

Mellom 1948 og 1967: Palestinsk nasjonalisme temmelig sovende.

Palestinerne trodde de arabiske landene ville kjempe kampen for dem.

Krigen i 1967 viste at de m?tte ta saken i egne hender.

Utfallet av krigen hjalp Arafat og PLO til ? kutte b?ndene med de arabiske statene.

 

Spektakul?re angrep og terroraksjoner: Palestinerne fikk verdens oppmerksomhet.

PLO med nytt krav: Tostatsl?sning, ikke hele Palestina.

Palestinske angrep p? Israel fra baser i Jordan ?kte.

PLO drevet ut av Jordan til Libanon: Ny base for PLO.

Fors?k p? fredsforhandlinger mislyktes.

Verken Israel eller de arabiske statene stolte p? USA.

Midt?sten drev mot nok en krig.

 

Anwar Sadat overtar makten i Egypt

28. september 1970: Nasser d?de.

Sadat, Nassers rake motsetning, tok over makten.

Uten Nassers karisma, men med st?rre realitetssans og evne til langsiktig planlegging.

 

Egypt hadde f?tt v?pen fra Sovjet siden 1955.

Etter krigen i 1967: Egypt l? ?pen for angrep fra Israel.

Sovjetunionen kom Egypt til unnsetning: Reorganiserte den egyptiske h?ren.

Mars 1969: Egypt startet andre runde av sin utmattelseskrig mot Israel.

Sovjetiske milit?re styrte Egypts respons.

Dette plasserte Egypt i den kommunistiske leiren innefor den kalde krigens kontekst.

 

Sadat: USA, ikke Sovjet, til st?rre hjelp i kampen for ? f? tilbake Sinai fra Israel.

?nsket ? bringe Egypt n?rmere amerikanerne.

USA: Undervurderte egyptisk og syrisk vilje til ? gjenvinne omr?dene de hadde mistet.

Sadat advarte om ny krig dersom Israel ikke returnerte Sinai og Golanh?yden.

Avvist som en klovn av Kissinger, USAs sikkerhetspolitiske r?dgiver.

Trusler om oljeboikott fra de oljeproduserende araberlandene.

 

Sadat sett p? som en svak leder.

Trengte st?tte fra Sovjet milit?rt og ?konomisk for ? klare seg innenrikspolitisk.

Sovjetisk bekymring for at Egypt faktisk skulle bruke v?pnene de fikk.

Sovjetunionen ?nsket avspenning med USA.

Sommeren 1972: Egypt utviste sovjetiske milit?rr?dgivere.

Lavm?l i forholdet til Sovjetunionen.

Begynnelsen av 1973: Forholdet bedret seg igjen, v?penstr?mmen fortsatte.

 

Yom Kippur krigen i 1973

6. oktober 1973: Sadat slo til mot Israel.

J?dene opptatt med Yom Kippur: Helligdag, den store forsoningsdagen.

Israel fryktet noe var i gj?re, men trodde det var falsk alarm.

Etter 1967: Israelsk overmodighet og ringeakt for det de s? som den svake fienden.

Kissinger hadde gitt Israel beskjed om ikke ? angripe f?rst.

 

Krigen i 1973: For f?rste gang en tofrontskrig for Israel.

Egypt i s?r, Syria i nord.

Israel vendte seg mot Syria f?rst: Ingen ?rkenbuffer.

Etter en ukes kamp: Israelerne halvveis til Damaskus.

Sinai: St?rste panserslag siden 2. verdenskrig.

Egypts sovjetiske raketter p?f?rte det israelske flyv?penet store tap.?

Israel vendte seg til USA for forsyninger.

 

16. oktober 1973: Israel krysset Suez-kanalen.

Sovjetunionen grep inn for ? redde Egypt.

Forhandlinger mellom Sovjet og USA: V?penstillstandsavtale.

Israel br?t v?penhvilen og fortsatte den milit?re framgangen.

Sovjetunionen truet med ? ta saken i egne hender.

Atomalarm i Midt?sten: USA svarte med ? legge press p? Israel.

Supermaktene p? randen av konfrontasjon grunnet lokal konflikt.

Diplomatiet seiret ogs? denne gangen.

 

For f?rste gang hadde araberne brukt oljev?penet.

Saudi-Arabia og Egypt hadde forhandlet om bruken av dette v?penet f?r krigen tok til.

OAPEC (arabiske medlemmer av OPEC, samt Egypt og Syria) nektet ? eksportere olje til land som st?ttet Israel i krigen.

USA, Japan og mange land i Vest-Europa rammet.

Oljeprisen steg kraftig.

Blokaden mot USA varte til mars 1974.

Tydeliggjorde n?dvendigheten av ? lytte mer til araberne i konflikten med Israel.

 

F?lger av Oktoberkrigen

Sadat: Startet krigen for ? f? et bedre utgangspunkt for forhandlinger med Israel.

Krigen avsl?rte Israels svakheter; stor psykologisk seier for araberstatene, tapet til tross.

Sadat oppn?dde st?rre legitimitet og oppslutning.

D?rlig for russerne: Egypt trengte fred og veien til fred gikk ikke gjennom Moskva.

Oktoberkrigen ga Sadat mulighet til ? skifte partner i Den kalde krigen.

Fikk st?tte blant krigstrette egyptere.

 

Krigen brakte motsetningene mellom USA og Sovjet til et farlig niv?.

Viste hvor farlig den arabisk-israelske konflikten kunne v?re internasjonalt.

Verken USA eller Sovjet ?nsket at konflikten skulle forrykke balansen i Den kalde krigen.

Felles tok de initiativ til fredskonferanse i Gen?ve i desember 1973.

 

Henry Kissingers diplomati

Bilaterale forhandlinger f?rt av Henry Kissinger skulle gi resultater.

Kissinger: Amerikansk j?de, ekspert p? internasjonalt diplomati.

1969-73: Sikkerhetsr?dgiver for presidenten.

1973-77: Utenriksminister.

USA tok for f?rste gang den arabiske siden av konflikten alvorlig.

Seri?s diskusjon med de arabiske landene innledet av Kissinger.

 

Skritt-for-skritt diplomati: Rundturer i regionen, samtaler med araberlandene.

Omkved: Det palestinske problemet kjernen i konflikten, ikke Den kalde krigen.

Akutte og konkrete problemer behandlet f?rst.

Fundamentale sp?rsm?l lagt p? is.

Basis for tiln?rming: Forhandlinger om milit?r tilbaketrekking.

Styrket forholdet mellom Israel og Egypt.

Styrket ogs? forholdet mellom USA og Egypt.

 

Kissingers diplomati: La grunnlaget for Camp David forhandlingene i 1978.

18. januar 1974: Sinai I.

4. september 1975: Sinai II.

Mai 1974: Tilbaketrekkingsavtale mellom Israel og Syria.

Ingen tilsvarende avtale mellom Israel og Jordan.

 

Hindringer p? vei mot fred: USAs m?te ? se konflikten p?:

-         Israel: USAs trygge allierte

-         Voksende sovjetisk innflytelse gjennom arabiske allierte m?tte stoppes

Kald krigs perspektivet forvrengte virkeligheten til Israels fordel.

Denne m?ten ? tenke p? ble st?ttet av israelske ledere.

USA inns? heller ikke at det palestinske sp?rsm?let var kjernen i konflikten.

Skj?nte ikke n?dvendigheten av palestinsk representasjon i forhandlingene.

Israel krevde at ingen forhandlinger skulle f?res med PLO (Sinai II).

PLO ikke anerkjent som part til tross for Den arabiske ligas st?tte i 1974.

USA og Israel: Ingen anerkjennelse eller forhandlinger med PLO f?r de aksepterte resolusjon 242 og Israels rett til ? eksistere.

 

Eisenhower (1953-1961): Kj?lig i forholdet til Israel.

Kennedy (1961-1963): Styrket Israels milit?re slagkraft gjennom brudd p? v?penembargoen.

Johnson (1963-1969): Omfavnet Israel fullstendig.

Nixon (1969-1974): Skeptisk personlig, men Kissinger med stor sympati for Israel.

Ford (1974-1977): Kj?lig til Israel, men s?rbar overfor den j?diske lobbyens press.

Ford beholdt Kissinger som utenriksminister.

Kissinger sentral i utformingen av tanken om Israel som strategisk alliert.

Carter (1977-1981): Slutt p? Kissingers skritt-for-skritt diplomati.

 

President Jimmy Carter

Visjon om ? komme til fredelig l?sning p? konflikten i Midt?sten.

Basis: FNs resolusjon 242 og dens prinsipp om land for fred.

Gikk lengre enn noen tidligere amerikansk president.

Snakket om behovet for et palestinsk ?hjemland?.

Valgte likevel side med Israel mot FN-resolusjoner som st?ttet palestinerne.

Fors?kte ? berolige den j?diske lobbyen i USA.

 

1977: Arbeiderpartiet i Israel led nederlag i valget: Slutt p? en ?ra i israelsk politikk.

Likuds Menachem Begin til makten.

H?yreblokkregjeringen st?ttet ikke Arbeiderpartiets ideer om territorielt kompromiss.

Hevdet at hele Vestbredden og Gazastripen var en del av det bibelske arvegodset.

Mente at Israel n?rmest var forpliktet til ? bygge bosettinger.

Likud og deres allierte: ?nsket ? innlemme hele eller deler av Vestbredden.

Bosettinger i de okkuperte omr?dene en strategi til ? oppn? dette.

 

Sadat reiser til Jerusalem

H?sten 1977: Hemmelige m?ter mellom israelske og egyptiske tjenestemenn.

Sadat: Villig til ? gj?re hva som helst for ? oppn? fred med Israel.

Takket ja til en invitasjon til Jerusalem.

Reisen, i november 1977, en symbolsk gest.

Risikofylt: Trussel mot Sadats og Egypts posisjon i den arabiske verden.

 

Camp David forhandlingene

Sadats bes?k utl?ste serie med m?ter mellom Israel og Egypt under Carters ledelse.

September 1978: Forhandlinger p? Camp David.

Mars 1979: Oppf?lgingssamtaler: Enighet om to rammeavtaler.

Den ene avtalen: Separat fred mellom Israel og Egypt: Sinai tilbake til Egypt i bytte mot anerkjennelse av Israel og fulle diplomatiske b?nd.

Den andre avtalen: Om palestinerne: Mer kompleks og mindre presis.

Inng?tt av Sadat for ? hindre kritikk for ? ha solgt seg til Israel.

Forslag om at palestinerne p? Vestbredden og Gaza skulle f? internt selvstyre i en overgangsperiode.

Palestinerne skulle gradvis ta kontroll over sitt eget land over en periode p? fem ?r.

Deretter: Forhandlinger om hvilken endelig status de okkuperte omr?dene skulle ha.

 

Den egyptisk-israelske delen av Camp David ble gjennomf?rt.

Den palestinske delen og forhandlingene som fulgte: Fastl?st.

Sadat og Begin: Nobels fredspris i 1978.

Palestinerne var rasende: Ingen hadde snakket med dem.

Sadat: Sett p? som en forr?der i den arabiske verden.

6. oktober 1981: Sadat drept i et attentat av militante islamister.

 

Amerikanerne ble aldri testet p? hvor langt de ville g? for ? presse Israel p? det palestinske sp?rsm?let.

Camp David en tapt anledning til ? vinne USAs gunst p? Israels bekostning?

Carter hadde allerede betalt dyrt ved ? st?tte palestinske krav.

Etter fredsavtalen i 1979 trakk Carter seg tilbake fra Midt?sten-konflikten.

 

Camp David avtalen mellom Israel og Egypt tvetydig og vag med vilje.

Uklar rundt palestinernes status etter den fem ?r lange overgangsperioden.

Egypterne og israelerne hadde sv?rt forskjellige syn p? saken.

Sadat trodde man ?pnet for gradvis selvstyre.

Begin ville ikke gi avkall p? kravet om israelsk suverenitet over Vestbredden og Gaza.

Israel skulle uansett fortsette arbeidet med ? utvide og bygge nye bosettinger.

Begins holdning til selvstyre: Kun for mennesker, ikke territorier.

 

Krig i Libanon

1980-tallet: Historisk for palestinerne i forhold til oppr?rsaktivitet og politisk modning.

PLO: Sterk infrastruktur i Libanon: Israel invaderte S?r-Libanon i 1978.

Begin og Sharon: Utradering av PLOs baser i S?r-Libanon for ? knekke palestinernes nasjonalistiske krav.

?kende internasjonal anerkjennelse av PLO: Trussel mot j?denes krav p? hele Palestina.

1982: PLO med tegn p? moderasjon.

Begin og Sharon svarte med ny invasjon av Libanon.

M?l: ?delegge PLO, knekke den palestinske nasjonalismen, absorbere Vestbredden.

Resultat: N?rmest katastrofe, Sharon m?tte g? av som forsvarsminister.

Tusener drept og skadet.

Arafat og hans menn tvunget til Tunisia.

PLO svekket: Avtale med Jordan i 1985: Jordan skulle forhandle for palestinerne.

Arafat avslo ? avst? fra terrorisme og anerkjennelse av Israel.

 

1984: Valg i Israel: Koalisjonsregjering mellom Likud og Arbeiderpartiet.

1987: Utenriksminister Peres til enighet med kong Hussein av Jordan: Internasjonal konferanse.

M?lsetning: Konferansen som paraply for bilaterale forhandlinger.

Forkastet av Israel.

Det palestinske sp?rsm?let falt bort fra dagsordenen.

 

Intifada

Lokale palestinere tok for f?rste gang saken i egne hender.

Desember 1987: Oppt?yer spredte seg fra Gaza til Vestbredden.

Israel svarte med hard behandling av palestinerne.

Taktikken virket ikke: Oppt?yene fortsatte.

Dypt sinne og desperasjon blant palestinerne i de okkuperte omr?dene.

 

Intifadaen utfordret den israelske okkupasjonens legitimitet.

Fikk satt internasjonalt fokus p? forholdene for palestinerne.

Det ble ?penbart at man ikke lenger kunne ignorere palestinsk nasjonalisme.

 

USA pr?vde seg nok en gang som mekler.

Utenriksminister George Shultz: Modifisert utgave av Camp David avtalen.

Shultz-initiativet: Forhandlinger om endelig status uansett om alle tiltak var fulgt opp eller ikke.

B?de den israelske statsministeren Yitzhak Shamir og PLO avslo initiativet.

Ingen framskritt p? den diplomatiske arenaen.

Juli 1988: Jordan ga avkall p? Vestbredden: Vitamininnspr?ytning for PLO.

PLO forsto at de m?tte f? bredere internasjonal st?tte.

 

Tostatsl?sning

Kompromisset ??penbart?: Israelere og palestinere m?tte dele Palestina mellom seg.

Tostatsl?sningen offisiell PLO-politikk fra slutten av 1988.

November 1988: PNC vedtok at en uavhengig palestinsk stat skulle opprettes p? Vestbredden og Gazastripen med Jerusalem som hovedstad.

Aksepterte FNs Generalforsamlings resolusjon 181 og Sikkerhetsr?dets resolusjon 242.

Ny legal og politisk basis for PLOs diplomati.

 

Internasjonal aktivitet for ? starte en fredsprosess fulgte.

Arafat invitert til FNs Generalforsamling: Fikk ikke visum til USA.

FNs Generalsforsamling ba om ekstraordin?rt m?te i Gen?ve.

I Gen?ve 13. desember 1988: Arafat ford?mte terrorisme og sverget fred.

Arafat im?tekom ytterligere krav fra USA: Ble bel?nnet med offisiell dialog.

 

1988: Valg i Israel: Ny koalisjon mellom Likud og Arbeiderpartiet.

Likud hadde styrket sin posisjon: Fikk b?de statsministerposten og utenriksministeren.

Rabin forble forsvarsminister.

Fredsforhandlinger fremdeles i det bl?: Shamir nektet kategorisk ? snakke med PLO.